












Jeg har såå lyst å adoptere en hund, og det er det første jeg kommer til å gjøre når jeg flytter ut! Mamma er desverre hyper-allergisk, så er nok nødt å vente til den tid. Christine fortalte meg om et sånt "dyrevern" på Sicilia hvor man kan adoptere hunder helt gratis, ingen frakt, ingenting. Men jeg finner desverre ikke den siden. Noen som vet hva den siden heter? :-) Jeg har vært inne på forskjellige andre sider hvor man kan adoptere hunder for rundtom 150$, og jeg har bare lyst å få alle sammen sendt hjem til meg. De er så søte, og jeg syns så synd i de stakkars hundene. Jeg fant til og med en side for adopsjon av små hunder, og det passer jo supert. :-) Hundene på bildene heter Spike (Rat terrier) og Ike (Yorkshire terrier/dvergpincher) og de er bestevenner. De ble funnet sammen på gaten i Florida. Jeg skulle så gjerne adoptert begge to. Se så søte de er som leker sammen. Den dagen jeg flytter ut ryker jeg rett inn på nettet for å adoptere en hund. Tenk for et fint liv du kan gi den hunden, og tenk for en god sak som blir støttet.






Jeg er helt into Paradise Hotel! Gud vet hvorfor, men jeg bare må se hver episode. Dette er altså programmet hvor en hel del deltagere blir plassert på et luksus hotel i et sydenland for å spille "spillet". Spillet går ut på at to og to står sammen i par, og en på solo. Hver uke er det parseremoni, hvor enten en gutt eller jente må forlate hotellet. Underveis i programmet kommer det inn nye deltagere, gamle deltagere, og de finner på mange konkurranser hvor taperen ryker ut. Man må lyge å være falsk, og den sleipeste spilleren er den beste spilleren.
Er det ikke en herlig følelse den dagen du får lønn? (Eller stipend, trygd osv.) Penger på konto = GLEDE! Jeg ser det hos andre også, spesielt hos mamma; den dagen hun får lønning er hun skikkelig spandabel. Sånn er den materielle verden, og helt ærlig; det gjør meg ingen verdens ting!


Abort er blitt veldig vanlig i våre dager, og nå som Madeleine og Ruben har fått en liten en er jeg såå stolt over at de valgte den rette veien. Det er ikke bare bare å bli unge foreldre, men de kommer nok til å ta utfordringen på strak arm. :-) Hver dag blir det utført over 4000 aborter, bare i USA, og flere titalls-tusen rundtom i verden. Og jeg må spørre meg, hva tenker alle sammen på når de går å gjør dette som om det skulle være helt normalt? Personlig er jeg sterkt imot abort, med mindre fosteret er multi-handikappet og funksjonshemmet, da er det til barnets- og foreldrenes beste.
Tantra er en slags livsfilosofi fra India, som er grunnlaget for Hinduismen, deler av Buddhismen og andre tibetanske religiøse tradisjoner. I seg selv er det verken en filosofi eller religion, men ordet Tantra betegner en type mentale øvelser og ritualer som kan være svært spesifikke og detaljerte, og som utføres som del av åndelig eller religiøs praksis. Under ser du en Totem Tantra fra Nepal, som er "livsinstruksjoner" for et såkalt fullkomment liv. Personlig syns jeg at denne måten å leve på er helt spesiell og veldig interessant. Så om noen vil forbedre livet sitt, ville jeg lest dette nøye!Gi mennesker mer enn de forventer seg, og gjør det for at du liker det.
Lær deg ditt favoritt dikt utenat.
Tro ikke på alt du hører, gi ikke bort alt du eier og sov ikke så lenge som du skulle ønske.
Når du sier 'Jeg elsker deg', så vær oppriktig.
Når du sier 'Jeg er lei meg', så se personen inn i øynene.
Vær forlovet i minst 6 mnd før du gifter deg.
Tro på kjærlighet ved første blikk.
Le aldri av andres drømmer.
Elsk dypt og inderlig, du kan bli såret, men det er den eneste måten å leve livet komplett på.
Om du ikke er enig, vær likevel lojal.
Døm ingen pga sine slektninger.
Snakk sent, men tenk fort.
Om noen stiller deg et spørsmål du ikke vil svare på, le og spør hvorfor de vil vite det.
Husk på den største kjærligheten og den største suksessen, innebærer den største risikoen.
Ring din mamma.
Si prosit, når du hører noen nyser.
Husk de tre 'R' : Respekt mot deg selv, Respekt mot andre, responsibility (ansvar) for alle dine handlinger.
La ikke en liten misforståelse, ødelegge et stort vennskap.
Når du oppdager at du har gjort feil, rett det opp snarest.
Le når du svarer i telefonen, slik at den som ringer deg hører at du ler.
Gift deg med en mann/kvinne som du liker å snakke med, når dere blir gamle, kommer det å snakke å være viktigere enn mye annet.
Bruk litt tid for deg selv.
Vær åpen for forandringer, men aldri gi slipp på dine verdier.
Be til det du tror på. Det kan gi deg uendelig styrke.
Husk på at stillhet ofte er det beste svaret.
Les flere bøker, og se mindre på TV.
Lev et bra og verdig liv. Senere når du blir gammel, og husker det som har vært, kan du nyte det for andre gang.
Tro gjerne på Gud, men lås alltid bilen din.
En kjærlighetsfull atmosfære hjemme er viktig. Gjør alt du kan for å skape et rolig og harmonisk hjem.
Om du ikke er enig med din kjære, se på situasjonen som den er nå, og ikke som den har vært.
Les mellom linjene.
Lær bort det du kan, det er en måte å oppnå udødelighet.
Vær snill mot vår planet.
Avbryt aldri noen som prøver å be deg om tilgivelse.
Legg ikke nesen i bløt.
Stol aldri på en mann/kvinne som ikke lukker øynene når du kysser han/henne.
Reis en gang i året, til et sted du aldri har vært.
Om du tjener mange penger, ta vare på dem og hjelp andre mens du lever. Dette er den største tilfredsstillelse rikdom kan gi deg.
Husk på at å ikke oppnå det du ønsker, kan være et lykketreff.
Lær deg alle reglene, men bryt noen etter hvert.
Husk på at det beste forholdet er der kjærligheten mellom to personer er større enn behovet den ene har av den andre.
Bedøm din suksess i forhold til det du må avstå for å få den.
Husk at den du er, er din skjebne.
Ja, idag var det tilbake til skolebenken etter 8 uker med ferie. Vel, for det første kunne jeg lett hatt 8 uker ferie ekstra, og for det andre stod det ikke heeeelt til forventningene. Men hva kan man forvente uten Miriamen? Huff. Vår mannlige lærer viste jeg å være en mannsfigur nokså godt opp i årene, og den klassen som skulle bli helt ideel i mitt hode var ikke slik jeg hadde trodd. Men hva jeg forvente egentlig? Det blir vanskelig å være etterfølger etter fjorårets medelever og klassemiljø. Tror aldri jeg har kommet bedre overens i en klasse på såpass kort tid som ifjor. I år har vi til å med en gutt i klassen, eller, han dukket ikke opp idag, så hvem vet om vi forsatt bare er jenter. I år er vi 9 stykker i klassen, og mister vi "Mo" er vi 8, hvor 5 av oss er fra gamle-klassen. Men nok om det.